Research

Anger and violence in the family

Recent research shows that we need to look at prevention of anger and violence towards children in Norway from a public health perspective. A study by Mossige (2016) shows that 6% of the young people questioned had received medical treatment as a result of parental violence (punched, beaten). Mothers and fathers displayed severe violence towards their children in equal measure. Mossige further shows that 21% of the young people reported they had experienced less severe violence and been frightened by their parents’ anger (hit with the open hand, shaken violently, pinched, etc.) – 14% by their mother and 13% by their father. The study shows that there is no difference in the amount of both mild and severe violence used by mothers and fathers, making anger management relevant for both parents.

The ACE study (Filetti 2009) followed 17,000 children over a period of 15 years, and found that living with the fear of anger and violence from parents over time is the most harmful circumstance to which a child can be exposed. Living in a state of readiness weakens the immune system and increases the risk of a number of both physical and psychological complaints.

The Norwegian Medical Association (NMA 2010) has drawn up a report based on research including the ACE study. NMA writes that “the results from the ACE study show that the effect of negative experiences in childhood is profound, increases over time, and plays a decisive role in later health problems and premature death. Many common complaints in adulthood must be interpreted as a result of childhood circumstances. The necessary preventive and treatment measures must be provided accordingly”.

In her doctoral thesis “Why hurt children become sick adults”, Kirkengen shows that even mild violence in the form of anger can be harmful to children. The crucial factor is whether the anger is perceived as unpredictable, and thus creates an insecure situation for the child over time (Kirkengen 2008).

A review of cases handled at the Family Counselling Centre in Molde showed that 85% of parents who had anger problems wanted to be offered some form of treatment. Equal numbers of mothers and fathers wanted help. The remaining 15% blamed their own anger on others and didn’t want to attend sessions.

Studies looking at the effect of cognitive therapy on anger management show that 3 out of 4 people master anger better after treatment (Beck and Fernandez 1998).

The aim of the website littsint.no, the e-book and the anger management app is to reach out with psychological knowledge and a method that enables parents to help themselves to create a more secure and predictable daily life for their children. There is also information on where to seek professional help if required.

Steinar Sunde
specialist psychologist and cognitive therapist

 

References

Beck, A. T. (1999) Prisoner of hate, the cognitive basis of anger, hostility, and violence. New York: Harper Collins Publishers.Beck, J, S. (2006) Kognitiv terapi. Teori, udøvelse og refleksjon. Akademisk forlag.

Beck, R. & Fernadez, E. (1998). Cognitiv-behavioral therapy, in the threatment of anger: A meta-analysis. Cognitive Therapy and Research, 22, 63-74.

Berge, T. & Repål, A. (2017). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brandtzæg. I, Smith. L, Torsteinson. S (2011) Mikroseparasjoner, tilknytning og behandling. Fagbokforlaget

Brandtzæg. I, Torsteinson. S, Øiestad. G (2013) Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning I barnehagen. Kommuneforlaget.

Dahl, K. Snersrud, K. (2007) Barn som vitne til vold i familien. En behandlingsmanual. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag.

Den Norsk Legeforening. (2010) Statusrapport: Da lykkeliten kom til verden. – Om belastninger i tidlige livsfaser.

Ellis, A. (1962). Reason and emotion in psychotherapy. New York: Lyle Stuart.

Filetti, V. J.(2009).The relationship of adverse childhood experience to adulth health: turning gold into lead. Z. Psychosom Med Psychother 2009; 48: 359-69.

Haaland, T. Clausen, S. E. Schei, B. (2005) Vold I parforhold. Ulike perspektiver. NIBR-rapport 3.

Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2010) Avsluttende prosjektrapport. Barn som lever med vold i familien. Alternativ til vold og Senter for Krisepsykologi.

Isdahl, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: kommuneforlaget.

Jarwson, S. & Haugan, G. S. (2016). Vold og aggresjon: et kurs i sinnemestring. I Berge, T. & Repål, A. (Red.), Handbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kirkengen, (2008). Hvorfor krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget.

Middelborg, J. Lilledal, G. Tindberg, J. W. Solevåg, A. Lang, N. (2007) Tryggere barndom. Parterapi – en nyttig tilnærming for barn som lever med vold i familien. Fokus på familien, 35: 292-311.

Mossige, S. Stefansen, K (red) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/07.

Mossige, S. Stefansen, K (red) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk fra 2007-2015. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA) Rapport 20/16.

Raknes, S. (2010a). Psykologisk førstehjelp. Barn. Gyldendal Akademiske.

Raknes, S. (2010b). Psykologisk førstehjelp. Ungdom. Oslo. Gyldendal Akademiske.

Raundalen, M. Isdal, P. (2004) Nyhetsbrev til fagpersoner som møter barn som lever med vold i familien. Bulletin nr 1 i prosjektet ”Barn som lever med vold i familien”.

Berge, T. og Repål, A. mfl (2016). Behandlingsalliansen i kognitiv terapi. I: T. Berge, & A. Repål, (red.): Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Råkil, M. (2002) Menns vold mot kvinner – behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget.

Sunde, S. (2012) Undervisningsfilm: ABC i sinnemestring, En kognitiv modell i terapeutisk arbeid med foreldre. kognitiv.no

Sunde, S. (2013) Undervisningsfilm: ABC i sinnemestring. En kognitiv modell i terapeutisk arbeid med foreldre, påfølgende timer. kognitiv.no

Sunde, S. (2014) ABC i sinnemestring for foreldre. Tidsskrift for Kognitiv terapi. Nr 2, 2014.

Sunde, S. (2016) Podcast radio. Sinnemestring med psykologspesialist Steinar Sunde. Foreldrerådet Rubicon radio/TV.

Sunde, S. (2017) Teknikker for å mestre sinne. Tidsskrift for helsesøstre. Nr 2, 2017.

Sunde, S. (2017) Opplever du å bli mer sint på barna enn du ønsker? Hvordan avdekke og behandle hverdagssinne/volden i familier? Utposten, blad for allmenn- og samfunnsmedisin. Nr 5, 2017.

Vatnar, S. K. B. (2000): Familievold og familievern. Presentasjon og drøfting av en kartleggingsundersøkelse ved familievernkontorene i Norge. Fokus på familien, 3: 169-182.

Vatnar, S. K. B. (2003): Evalueringsrapport for prosjektet ”Vitne til vold” tiltak 2 i regjeringens handlingsplan ”vold mot kvinner” 2001 – 2003.

Wilhelmsen, I. (2016). Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag.